El Hanso Minimale

The way you want it

135 notes &

Sommerferie er helt perfekt når man kan bruke formiddagen på å fikse en 15 år gammel Sherwood surroundforsterker!
Historien er som følger: På begynnelsen av 2000 tallet, da Infinity-høyttalere med 15” basselement fortsatt var helt greit å ha stående i kollektivet fikk konfirmasjonsforsterkeren min vist hva den var god for på en rekke legendariske fester i Keysersgate 4. Høyttalerne, de tidligere nevnte Infinity, fikk forøvrig også kjørt seg godt helt frem til selve kollektivet ble oppløst og en heldig hådtverker kjøpte dem til bruk i en hjemmekino. Uansett, så ble forsterkeren med på et par flyttelass helt til jeg et par år senere bodde sammen med den utsøkte tenoren Magnus Staveland i Theresesgate på Bislett. I denne perioden gikk jeg på medievitenskap på Blindern og fra tid til annen, i eksamensrus, holdt jeg vorspiel i leiligheten med de medievitenskapelige vennene. Jeg husker ikke akkurat datoen, men etter en eksamen (tror faktisk det var den der innleveringen min het: Fordi jeg heter Roland Barthes) på akkurat et slikt vorspiel var Bertrand Besigye bittelit uforsiktig med sin fulle ølflaske og dermed sa det stopp for forsterkeren med umiddelbar virkning. Bertrand var lei seg, men jeg var egentlig helt fornøyd ettersom jeg da kunne kjøpe meg noe annet.
Samboerskapet med Magnus tok slutt og gjennom nye kapitler flyttet Sherwooden med meg i samme banankasse fra bod til bod. Etterhvert fikk den også følge av en VHS spiller av merket Philips (svært bra sak!). Så har vi nok kommet frem til rundt 2007 hvor min gode kumpan Svein fikk tak i en 50 kroners forsterker på et bakgårsloppis på Grünerløkka. Dette var en knasende flott Philips F5130 stereo receiver:

Jeg minnes frenetisk sms-ing ved kjøpet om hvorvidt det var verdt kjøpet. Hensikten var i alle fall å bruke den som distortion effekt i bandet The Vineyards. Dette ble forsøkt, med hell, men ble vel ingen fast effekt av uante årsaker. Poenget var likevel at et år eller slik senere tok jeg denne til låns og brukte den som fast musikkmaker i et par leiligheter før en ny mulighet åpnet seg og Philipsen tok følge med Sherwooden i banankassen.
I fjor, på sommeren tror jeg, hadde The Vineyards og The Courage hatt øvingslokale et par år på den gamle Conteinerkaia i Oslo. Her delte vi inngang med en gjeng uidentifiserte trailersjåfører fra hele verden og en sjuskete DJ som vi sjelden hilste på, men desto oftere kunne høre gjennom hans fantastiske dype bassbeat. Jeg husker jeg misunte den mannen hans anlegg. Og lite ante jeg at jeg om ikke alt for lenge skulle bli den glade “eier” av anlegget hans. DJen forduftet og etterlot seg forsterker, sluttledd, radio og et par ødelagte høyttalere. Tingene stod og slang såpass lenge at jeg til slutt gjorde kort prosess og lastet alt unntatt høyttalerne ned i Ventoen og dro hjem i en slags gledesrud kombinert med følelse av å ha stjelt noe. Og til min store glede fungerte de prikkfritt. Jeg satt nå med en Rotel RC-1000 og en RB-1000:

Ifølge internett er disse smått legendariske og fra 70-tallet en eller annen gang. Altså helt i min gate når det kommer til forsterkere og årstall. Gleden varte frem til mai 2011 hvor jeg lånte ut anlegget til Nils Petters legendariske Eurovision Song Contest fest. Etter fjorårets fest, der Nils Petters forsterker måtte gi tapt for varmen etter ekstremt volum over lengre tid (i et par timer holdt den ut kun med en ekstra bordvifte vi satt opp for formålet). Vi måtte ha kraftigere saker og her kom Rotelen inn. Problemet var bare det at i gleden hadde vi byttet plass på forforsterkeren og sluttleddet, dermed gikk jammen meg også Rotelen varm og nektet å slippe fra seg en tone ekstra. I fortvilelse sprengte vi også Nils Petters designhøyttalere med hans gamle forsterker.
Jeg forsøkte å spore opp manualen til Rotelen i internett, men fant bare en kortversjon. I denne stod det forklart at det fantes en slags protection modus som den tydeligvis var satt i. Den skulle det være mulig å oppheve ved en nær sagt magisk metode hvor man satt på forsterkerne på full guffe i 10 sekunder og deretter skrudde ned. Det fungerte ikke.
Så er vi kommet til juli 2011 og jeg har bestemt meg for å kjøpe ny forsterker fordi jeg vil ha knalllyd på .mkv filene mine. Men før jeg tar frem lommeboka skal bestemmer jeg meg for å teste alle forsterkerne jeg har en gang til. Begynner på Rotelen og får den ikke til. Fortsetter til Philipsen go bruker den noen dager inntil jeg ikke orker å forholde meg til bortfall av lyd hvert tredje minutt. Turen er kommet til Sherwood RV5050RDS! 
Som ventet får jeg perfekt lyd ut fra venstre høyttalerinngang, mens høyre gir meg en kornete spraking som ikke hører hjemme noe sted. Likevel har jeg på følelsen at det er muligheter for at den fortsatt vil fungere tilfredsstillende. Jeg åpner opp sprayer endel elektrospray og støvsuger vekk 10 års bodstøv og forsøker igjen uten hell. Jeg går lei og legger meg til å sove. Men så, kl 10 i dag morges begynner jeg å fikle med alle koblingene inne i forsterkeren og plutselig strømmer det vellyd ut! Sjelden har det vokst en så stor euforisk glede ut av koppen min. Gjennom 15 års historie er altså nå ringen sluttet og jeg er lykkelig tilbake i Sherwoodskogen.
PS! Og det beste med alt er at klokken ikke er mer enn halv 12 på mandags formiddag og jeg har 6 uker ferie igjen!

Sommerferie er helt perfekt når man kan bruke formiddagen på å fikse en 15 år gammel Sherwood surroundforsterker!

Historien er som følger: På begynnelsen av 2000 tallet, da Infinity-høyttalere med 15” basselement fortsatt var helt greit å ha stående i kollektivet fikk konfirmasjonsforsterkeren min vist hva den var god for på en rekke legendariske fester i Keysersgate 4. Høyttalerne, de tidligere nevnte Infinity, fikk forøvrig også kjørt seg godt helt frem til selve kollektivet ble oppløst og en heldig hådtverker kjøpte dem til bruk i en hjemmekino. Uansett, så ble forsterkeren med på et par flyttelass helt til jeg et par år senere bodde sammen med den utsøkte tenoren Magnus Staveland i Theresesgate på Bislett. I denne perioden gikk jeg på medievitenskap på Blindern og fra tid til annen, i eksamensrus, holdt jeg vorspiel i leiligheten med de medievitenskapelige vennene. Jeg husker ikke akkurat datoen, men etter en eksamen (tror faktisk det var den der innleveringen min het: Fordi jeg heter Roland Barthes) på akkurat et slikt vorspiel var Bertrand Besigye bittelit uforsiktig med sin fulle ølflaske og dermed sa det stopp for forsterkeren med umiddelbar virkning. Bertrand var lei seg, men jeg var egentlig helt fornøyd ettersom jeg da kunne kjøpe meg noe annet.

Samboerskapet med Magnus tok slutt og gjennom nye kapitler flyttet Sherwooden med meg i samme banankasse fra bod til bod. Etterhvert fikk den også følge av en VHS spiller av merket Philips (svært bra sak!). Så har vi nok kommet frem til rundt 2007 hvor min gode kumpan Svein fikk tak i en 50 kroners forsterker på et bakgårsloppis på Grünerløkka. Dette var en knasende flott Philips F5130 stereo receiver:

Philips F5130 stereo receiver

Jeg minnes frenetisk sms-ing ved kjøpet om hvorvidt det var verdt kjøpet. Hensikten var i alle fall å bruke den som distortion effekt i bandet The Vineyards. Dette ble forsøkt, med hell, men ble vel ingen fast effekt av uante årsaker. Poenget var likevel at et år eller slik senere tok jeg denne til låns og brukte den som fast musikkmaker i et par leiligheter før en ny mulighet åpnet seg og Philipsen tok følge med Sherwooden i banankassen.

I fjor, på sommeren tror jeg, hadde The Vineyards og The Courage hatt øvingslokale et par år på den gamle Conteinerkaia i Oslo. Her delte vi inngang med en gjeng uidentifiserte trailersjåfører fra hele verden og en sjuskete DJ som vi sjelden hilste på, men desto oftere kunne høre gjennom hans fantastiske dype bassbeat. Jeg husker jeg misunte den mannen hans anlegg. Og lite ante jeg at jeg om ikke alt for lenge skulle bli den glade “eier” av anlegget hans. DJen forduftet og etterlot seg forsterker, sluttledd, radio og et par ødelagte høyttalere. Tingene stod og slang såpass lenge at jeg til slutt gjorde kort prosess og lastet alt unntatt høyttalerne ned i Ventoen og dro hjem i en slags gledesrud kombinert med følelse av å ha stjelt noe. Og til min store glede fungerte de prikkfritt. Jeg satt nå med en Rotel RC-1000 og en RB-1000:

Rotel RC-1000 and RB-1000

Ifølge internett er disse smått legendariske og fra 70-tallet en eller annen gang. Altså helt i min gate når det kommer til forsterkere og årstall. Gleden varte frem til mai 2011 hvor jeg lånte ut anlegget til Nils Petters legendariske Eurovision Song Contest fest. Etter fjorårets fest, der Nils Petters forsterker måtte gi tapt for varmen etter ekstremt volum over lengre tid (i et par timer holdt den ut kun med en ekstra bordvifte vi satt opp for formålet). Vi måtte ha kraftigere saker og her kom Rotelen inn. Problemet var bare det at i gleden hadde vi byttet plass på forforsterkeren og sluttleddet, dermed gikk jammen meg også Rotelen varm og nektet å slippe fra seg en tone ekstra. I fortvilelse sprengte vi også Nils Petters designhøyttalere med hans gamle forsterker.

Jeg forsøkte å spore opp manualen til Rotelen i internett, men fant bare en kortversjon. I denne stod det forklart at det fantes en slags protection modus som den tydeligvis var satt i. Den skulle det være mulig å oppheve ved en nær sagt magisk metode hvor man satt på forsterkerne på full guffe i 10 sekunder og deretter skrudde ned. Det fungerte ikke.

Så er vi kommet til juli 2011 og jeg har bestemt meg for å kjøpe ny forsterker fordi jeg vil ha knalllyd på .mkv filene mine. Men før jeg tar frem lommeboka skal bestemmer jeg meg for å teste alle forsterkerne jeg har en gang til. Begynner på Rotelen og får den ikke til. Fortsetter til Philipsen go bruker den noen dager inntil jeg ikke orker å forholde meg til bortfall av lyd hvert tredje minutt. Turen er kommet til Sherwood RV5050RDS! 

Som ventet får jeg perfekt lyd ut fra venstre høyttalerinngang, mens høyre gir meg en kornete spraking som ikke hører hjemme noe sted. Likevel har jeg på følelsen at det er muligheter for at den fortsatt vil fungere tilfredsstillende. Jeg åpner opp sprayer endel elektrospray og støvsuger vekk 10 års bodstøv og forsøker igjen uten hell. Jeg går lei og legger meg til å sove. Men så, kl 10 i dag morges begynner jeg å fikle med alle koblingene inne i forsterkeren og plutselig strømmer det vellyd ut! Sjelden har det vokst en så stor euforisk glede ut av koppen min. Gjennom 15 års historie er altså nå ringen sluttet og jeg er lykkelig tilbake i Sherwoodskogen.

PS! Og det beste med alt er at klokken ikke er mer enn halv 12 på mandags formiddag og jeg har 6 uker ferie igjen!

Filed under musikk forsterker sherwood philips rotel rock

  1. hmcramer posted this